This is a blogpost about current affairs in Norway. It discusses the use of censorship to stifle filesharing. It contains norwegian text. Sorry to my english readers.

Dagbladet presenterer i dag en flott kronikk om overvåkningssamfunnet vi er i ferd med å snuble oss inn i. Jeg nekter å tro at noen deler av regjering eller storting har en skjult agenda, men kanskje de ikke makter å se rekkevidden av sine gjøremål, eller tenker de at målet helliger middelet? Andreas Wiese bruker George Orwells bok 1984 som eksempel på et samfunn vi kan nærme oss. 1984 er et meget totalitært samfunn, med krig og grove overgrep mot mennesker, og jeg tror kanskje folk flest ikke klarer å se for seg hvordan et slikt samfunn vil være. Det er for drøyt til at man klarer å sette seg inn i det. Derfor liker jeg veldig godt inngangen til artikkelen, som folkeliggjør hele poenget og gjør situasjonen mer håndgripelig for oss alle.

-sitat-
Tenk deg at kjæresten din hver dag nøye noterte ned hvem du hadde ringt til og hvem du hadde sendt SMS til. Han noterer hvor lenge du snakker og hvor mange ganger. Han noterer også hver eneste e-post du sender. La oss si han er en gentleman, så han leser ikke innholdet. Han lover til og med å ikke se på notatene og å kaste dem etter seks måneder hvis de ikke er kommet til nytte. Likevel ville du neppe være bekvem med situasjonen. Mange ville foreslått en passende diagnose for slik atferd. Hvorfor er vi da så avslappet når det ikke er kjæresten, men staten som nå krever den samme overvåking?
-sitat slutt-

Les mer på dagbladet. Den anbefales.

Denne bloggstafetten han snakker om, hvor er den utsprunget?

John F. Kennedy, i sin tale ‘the President and the press’ fra 27. april 1961, sa: (min oversettelse) “Det er ingen vits i å sikre nasjonens fremtid, om ikke dens friheter og tradisjoner også følger med inn i fremtiden. Og det er stor fare for at muligheten for større sikkerhet i samfunnet, vil bli grepet av de som har et ønske om å utvide denne sikkerheten til å omfavne større og større deler av samfunnet, helt ut til offentlig sensur og hemmeligholdelse.” Les og hør talen hos Miller Center of Public Affairs.

Nå snakket JFK om trusselen av kommunisme, men hemmeligholdelse og sensur kjenner ingen styreform. Dette tospannet er det samme uansett hvem som kontrollerer de. Hvorfor skal dette verktøyet brukes i fredstid, og mot egen befolkning? Hvem vet hvor vi ender om vi begynner å tillate sensur i vårt frie demokrati. Jeg stoler ikke så mye på våre politikere at vi bør gi verktøyet sensur i deres hender. Og om vi jeg ikke kan stole på våre folkevalgte med sensur, hvordan kan vi jeg da stole på organisasjoner som IFPI, MPAA, RIAA og andre, som har økonomiske motiver(1) for alle sine handlinger?

fotnoter
1) Med økonomiske motiver mener jeg at de er organisasjoner som har som sitt hovedformål
å enten tjene penger, eller inndrive penger for sine medlemmer.